Den nye patchen til World of Warcraft

Den nye patchen før ny expansion kommer har endelig blitt sluppet og jeg får sett hva som har endret seg for presten min.  Som Shadow har lite endret seg, men alt føles som et fordømt rot man ikke helt blir klok på. Som Holy har jeg fått tilbake Mana-hymn som gjør meg veldig glad, jeg har savnet den.  Disc har jeg ikke kikket så alltfor nærme på annet enn å glyphe Penance til å se ut som shadowbolts. Kanskje jeg finner ut av det med tiden. Inntil videre er planen å holde meg til Holy for raiding, Shadow for questing.

De dårlige nyhetene er at guilden jeg er med i har avsluttet mythic raiding da guildlederen ønsker mer tid til å fullføre utdanningen sin.  Så han kommer mest antagelig til å hoppe til en annen guild hvor han stadig raider, etter hva jeg forstod, og så overlate “leading & tactics” til noen andre så han ikke behøver å bruke mesteparten av tiden sin til det.

Som resultat har mesteparten av guilden flyttet sine mains i en annen guild hvor de kommer til å drive med mythic raiding. Dhruve kommer ikke til å drive med mythic raiding lenger fordi han endelig har fått seg jobb, så han kommer kun til å lede det vanlige sosiale raidet vi pleier å ha en gang i uka. Men om vi begge hopper videre til guilden alle andre har hoppet videre til eller om vi blir i Aeon, det vet vi ikke enda.

Raiding guilder som tar inn “socials” pleier vanligvis å være dørgende kjedelige å være i med mindre man raider med resten av gruppen. Det planlegges aldri noe som gjør at alle i guilden kan delta, spesielt socials. Alt tilrettelegges for de som er med i raidgruppa og alle andre er bare fyll. Så det blir interessant å se hvordan det hele utarter seg med tiden.

Og mens vi snakker om World of Warcraft. Jeg hater den nye UI interfacen. Jeg vet ikke hvem som innbilte seg at det ville bli et godt design, men de tar groteskt feil. Jeg likte den vanlige UI’en som har hatt samme design de siste 14 årene. Spesielt etter at jeg prøvde desperate å bli klar for et raid etter en patch og alle mine addons eksploderte utover skjermen min.

Men nå er Bartender installert på nytt, for dens standardoppsett er klin lik classic UI interface.

Kattens mafiametoder

Planen var at hun skulle få lov til å være på soverommet et lite stykke tid før vi lukket døren. Og hun hadde gått ut av rommet på egenhånd men stod alikevel i nesten en time og hylte og skrapte på døren for å få lov til å komme inn igjen.

Jeg fikk ikke sove som resultat og det er helt forferdelig å høre på for det føles som om det aldri slutter. Så jeg reiste meg og åpnet døren i forhåpninger at hun bare skulle inn og snuse litt før det ble kjedelig og løper ut igjen.

Hun nærmest styrter inn i rommet, rett under senga på andre siden og hopper opp. Hun er nærmest i ekstase over at hun har fått meg til å åpne døren for henne slik at hun kan ligge og sove sammen med oss.

Jeg, derimot, er i langt mindre ekstase og ber en stille bønn om at hun endelig kommer til å være stille slik at jeg får sove. Et stykke tid senere hører jeg henne tusle ut igjen, men jeg er for trøtt og på vei til å sovne til at jeg orker å reise meg og tenker det er sikkert ikke så farlig om døren står oppe en natt.

Jeg vet ikke hvor lang tid det går, men jeg er stadig delvis våken når hun kommer tilbake og jeg merker hun legger noe fra seg og mjauer for å få min oppmerksomhet.

Med tanke på hennes forhistorie med å gi meg levende edderkopper i fanget når jeg ser på tv, tar jeg ingen sjanser. Jeg reiser meg opp, slår på lyset og der ser jeg den. Hun har lagt en død mus på hodeputen min.

Glad og fornøyd over seg selv legger hun seg i fotenden av senga og venter på at vi skal ordne opp. Og slemt nok vekket jeg Marius og sa; “Katten har tatt med en død mus inn. Din tur.”

Den katta ble så sinnsykt hivd ut av soverommet resten av natten.

Satser litt på Etsy istedetfor blogg

Delvis for moro skyld og fordi jeg syntes det er interessant å sette seg inn i markedsføringen samt tegne opp mønstre har jeg bestemt meg for å satse mer på mønsterbutikken jeg har på Etsy enn på selve bloggen.

Jeg kommer selvsagt stadig til å blogge, men jeg orker ikke maset med å finne noe å skrive om hver. eneste. dag.
Det har sine naturlige begrensninger hvor interessant liv man egentlig lever, og mitt består av turgåing og broderimønstre mens jeg irriterer meg over at katten atter en gang ligger på tingene mine.

Min satsing på etsybutikken sålangt har bestått av at jeg har lagt opp en mer helhetlig grafikk slik at det ser mer innbydende ut og man kan lettere se eksempler av de mønstrene som er til salg. Jeg har også fjernet den gamle Facebooksiden jeg hadde ettersom den strengt tatt het noe annet og lastet opp lignende grafikk til den slik at der ut som om de er tilknyttet hverandre.

Jeg har også fullført min serie med Postkort fra Sjælland og har laget tolv forskjellige mønstre totalt.  Det sirkulerer stadig et par ideer til i hodet mitt, så den serien vokser nok med tiden den også.

Jeg liker dem faktisk så godt at jeg mest antagelig kommer til å bruke tid fremover på å brodere dem selv. Begynner å bli et par uker siden sist jeg broderte noe. Boro puten ligger stadig på stuebordet og venter på litt oppmerksomhet, men merker jeg er mer et “korsstingsmenneske”. Før eller senere får jeg vel tvunget meg selv til å fullføre det.

Så sånn er det.

Alene og uten tilsyn

Tidlig til morgenen idag reiste Marius som vanlig på jobb. Han skulle innom noen kunder før han sammen med en kollega reiser videre inn til Oslo for å være med på en event. Han kommer ikke til å komme hjem ikveld, han kommer ikke hjem før imorgen ettermiddag.

Som betyr at jeg kommer til å sove alene igjen. Det er lenge siden sist jeg har hatt sengen for meg selv, og med unntak av enkelte tilfeller med ekstrem snorking, så savner jeg det ikke.

Jeg har ingen spesielle planer med ting jeg har lyst til å gjøre mens jeg har leiligheten for meg selv. Takket være værforandringene som har vært har jeg prøvd å holde migrenen i sjakk uten å ha den største suksessen. Mest antagelig kommer jeg til å bli sittende og glo på Steam-listen min og etter 30 minutter resonnere meg frem til at jeg “har ingenting å spille” hvorpå jeg blir sittende og surfe Netflix istedet uten å egentlig finne noe.

Superspennende planer med andre ord.

Det har lenge vært meningen at jeg skal se den nye Star Trek-serien som har kommet på Netflix, men jeg er aldri i humør eller har tid til å sitte og glo. Marius er heller ikke så interessert i Star Trek (han er megafan av Star Wars derimot) så det er en serie jeg vet jeg ser alene.

Kjøkkenet ser egentlig ikke ut sånn som det er nå og jeg burde sikkert ofre det en tanke å rydde og vaske litt, men med mindre migrenen gir slipp så kommer jeg definitivt til å bruke det som en unnskyldning til hvorfor det ser like jævlig ut når han kommer hjem igjen.

Faen heller, det blir sofaen uansett!

Jeg forstår ikke hva som foregår!

I mai lagde jeg mønsteret Yggdrasil og lastet det opp for salg på Etsy. Til vanlig har jeg gjennomsnittlig 3 salg i måneden og jeg føler meg ganske fornøyd med det. Men jeg har endret prisingen fra £2 til $3. I tillegg har jeg lagt ut første bit av serien Sjællandske postkort, og siden de er mer detaljert, større og “mer” så har jeg satt prisen for dem til $5.

Tanken er at jeg ikke nødvendigvis skal tjene noe særlig på mønstrene, men at jeg som et minimum går i null. Slik det var tidligere så kostet markedsføringen mer enn hva jeg tjente inn på salg, så jeg gjorde finjusteringer rundt pris og valuta.

Jeg aner virkelig ikke hva som foregår, men den seneste uka har jeg hatt salg nesten hver eneste dag. Og jeg forstår ikke hvorfor!

Misforstå meg rett, jeg syntes det er kjempegøy at de finner fram til mønstrene mine og at det er folk der ute som vil kjøpe dem. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg fikk det til…

Katten som vant litt alikevel

Siden ifjor har vi gjort vårt beste for å holde kattene ute av soverommet om natten.  Men hver kveld er det samme.

Carmen har selvsagt lagt merke til når leggetid er og idet vi gjør oss klare for kvelden styrter hun inn på soverommet og hopper opp i senga på min side. Der skal hun ligge. Noen ganger hvis hun virkelig ikke vil være alene, så løper hun under sovestolen i hjørnet eller under senga. Begge plasser vi ikke får tak i henne og må vente til hun selv kommer fram.

Hvis vi er heldige og hun velger PÅ senga, så gjør hun seg ekstra tung når vi skal løfte henne opp og griper tak i dyna. Det hjelper ikke henne med å få bli værende i rommet der og da, men den dårlige samvittigheten over tid blir godt pleiet.

Vi koser masse med henne før vi går inn i stua og slipper henne ned. Og det tar ikke lange tiden før hun er ved døren for å hyle og skrape. Og hun er ikke akkurat katten til å gi seg med det første heller.

Hvis jeg i tillegg må på do iløpet av natten kommer hun diltene inn på badet for å sitte på føttene mine. Det er en greie hun har hatt lenge. Hvis hun ikke kan sitte nær meg på et skrivebord eller ved siden i sofaen, så er føttene mine reserveløsningen.

Og når man er ferdig på badet og man lusker seg tilbake til soverommet, så står hun selvsagt klar med hyling og skraping på døren igjen.

Og dette går jo simpelthen ikke. Ikke etter et år hvor hun stadig hyler og skraper. Døra skal jo få lov til å stå litt i fred den og!

Så vi har ny plan!

Katten får lov til å være der den første perioden etter vi har lagt oss. For etter 10-20 minutters tid pleier hun som regel å gå av seg selv for å spise/drikke eller bare sove et annet sted. Og det er da jeg “spretter” opp og lukker døren for natten.

Vi prøvde det igår natt. Det var ingen hyling eller skraping ved døren. Alt var greit og Carmen virket nesten som i bedre humør når jeg stod opp idag.

Så hun vant denne virker det som.

felix

Og midt i det hele har Felix begynt å stå ute på skråtaket og pipe for at vi skal åpne vinduet midt på natten. Uten at jeg helt forstår hvorfor. Å komme seg opp på taket for å mase ved et halvlukket vindu er strengt tatt en omvei for vinduet han vet står oppe.

En god nattesøvn er for folk som ikke har barn eller dyr og bor langt faen i voll på fjellet, tydeligvis.

Sjællandske motiver og inspirasjonen som meldte seg

Jeg satt litt i helga og prøvde å tegne meg frem til nye nytt. Noe som er kult. Noe som er i blått og rødt. Og uansett hvor lenge jeg satt og dilla i programmet så gikk det bare ikke. Alt jeg tegnet fram til var bare bæsj. I min ydmyke mening i hvertfall.

Hva gjør man egentlig i sånne situasjoner når man gjerne vil men alikevel ikke har en klar plan? Man sitter på Pinterest i 3 timer mens Cafe del Mar Chillout Mix 12 kjørende på Youtube i bakgrunnen, det er hva man gjør da. Før eller senere, når hjernen blir akkurat passe nummen fra beroligende zenmusikk og havet av bilder på Pinterest, så skjer det. Og som vanlig feilet det ikke. Jeg har fått en ide og har tegnet siden!

Jeg kommer til å lage en hel serie og kalle det “postkort fra Sjælland”. Jeg har sålangt laget to ‘postkort’ og jeg er faktisk fornøyd med dem!

Da gjelder det bare å holde tempoet oppe og ikke sose for mye på Kvinneguiden Forum. Selv om jeg har alltfor lett for det også.

Da brød forsvant fra menyen

Marius har ved to anledninger fått beskjed av legen at han MÅ ned i vekt og han MÅ stresse ned. Siden Januar har jeg sendt ham til treningsstudio tre ganger i uka som jeg betaler for slik at han ikke kan prøve å lure seg unna. Hvis magen hans gjør opprør og han ikke klarer trening, så går vi en tur istedet. Her er det ikke snakk om unnasluntring.

Matplanen har også vært en stor del av det hvor vi har fått kontroll på hva vi spiser, hvor mye og ikke minst, hvor mye den kostet.

Etter 6 måneder har han blitt mindre i størrelse. Man kan faktisk se at han har nakke, tynnere i ansiktet og magen har blitt mindre. Buksene hans må også kjøpes nye da de har blitt for store og han kan dra dem av lett uten å kneppe opp. Alt dette er kjempeflott, men vekta har ikke rørt seg.

Vel, den har rørt seg litt. Vekten vi bruker har en begrensning på 150kg. Veier du over dette sier den bare “error”. Så vi vet ikke helt nøyaktig hvor mye over 150kg han veide tidligere, men de siste par månedene har det vinglet mellom 150 og 147kg. Og jeg vet han er litt frustrert over at vekta ikke har endret seg mer, og at han ikke har blitt enda mindre på 6 måneder. Men den andre delen av problemet hans med stress og konstant jobb er der stadig og på mange måter ødelegger.

Dette vil heldigvis endre seg til høsten da han har fått ny jobb som er vanlig 8-16 jobb med arbeidsplass 8 minutter med bil fra hvor vi bor.

Men det var dette med brød da.

Igår var vi som vanlig i butikken for å handle mat til neste uke. Han sier vi må ha med mer brød da det siste som er igjen begynner å skifte farge. Neida, sier jeg, vi har knekkebrød. Og jeg mente det!

På veien hjem fra Obs nevner jeg at vi må stoppe på Rema for å kjøpe den Lerumsafta vi liker, som jeg ikke forstår hvorfor ikke selges på Obs med alle de andre Lerumsaftene de har. Han nevner igjen at vi også må ha brød.

“Husker du den samtalen vi hadde forrige uke angående brød og småspising?
– Nei?
“Husker du jeg sa at det brødet var det siste vi kom til å kjøpe, at vi går over på knekkebrød og du sa det ikke var et problem?”
– Nei?
“Vel, nå vet du det.”

Superfornøyd er han kanskje ikke, men han spiser knekkebrødet.  Han er fæl til å ta med seg mer enn 3-4 brødskiver på en gang, gjerne med masse syltetøy. Og det fungerer dårlig når man skal ned i vekt.
Den eneste måten jeg kan se for meg å få slutt på det er å fjerne brødet og erstatte det med noe som er litt kjipere. Noe han stadig kan spise når det er tid for kveldsmat, men som han ikke overspiser på.

Jeg har også kjøpt inn grove rundstykker (frosne) som jeg kan ta frem hver gang vi har laksesandwich eller kartoffelpandekager til middag. Men ellers blir det knekkebrød gitt.

Geometrisk Hjerte – nytt mønster

Det har lenge vært en tanke å tegne noe nytt utifra “tetris”-strategien jeg hadde da jeg tegnet opp Geometrisk Mandala.  Jeg kom aldri helt igang og utsatte det lenge. Fant ikke “the zone” kan man si.

Vanligvis når jeg tegner opp et mønster pleier jeg å tegne det opp på grafepapir først og så overføre det til et program. Denne gangen kom jeg aldri igang med å tegne på papir og startet rett i programmet. Det gjorde det faktisk litt lettere når man først er igang med “doodling”.

Jeg ville prøve å lage et hjerte, og det ligner så jeg ser på det som en suksess. Jeg blandet inn litt grønn og blå i tillegg for å fremheve hjertet, selv om jeg lurer på om jeg bare skulle hatt rosa og blått. Jaja, neste gang kanskje.

 

World of Warcraft og min guildhistorie

Eller kanskje jeg burde kalt det “12 år med World of Warcraft hvor ingen har brydd seg om jeg er jente eller ei”.

World of Warcraft (WoW) er et MMO-spill jeg ble introdusert for av Marius i 2006 etter at jeg hadde flyttet til Danmark for å jobbe. Ettersom han bodde i Norge behøvde vi noe vi kunne gjøre sammen til tross for landegrenser. Og siden vi begge liker  dataspill virket det som om det passet ganske bra. Jeg ble umiddelbart hektet og spilte så ofte det lot seg gjøre etter jobb. Det plagde meg brått mindre at jeg var i et annet land og jeg ikke kjente noen der jeg bodde. Jeg hadde dataspill.

Min aller første toon var en Night Elf. Følelsen av å løpe rundt i en helt ny verden er dessverre ikke en følelse som lar seg gjenta. Og mye av den følelsen jeg hadde av å løpe rundt i Azeroth på den tiden er forlengst borte og saga blott 12 år senere.

The Burning Crusade

Den første tilleggspakken “Burning Crusade” ble annonsert bare noen måneder etter jeg hadde begynt å spille og hekta som jeg var forhåndsbestilte jeg den til både meg selv og Marius. Jeg byttet toon når den kom ut til Draenei (shaman selvsagt) som jeg tviholdt på lenge.

Ved dette tidspunktet var jeg også i en guild. Jeg tror den het New Order, og den overlevde ikke Burning Crusade slik jeg husker det. Mesteparten av folka der inne var okey, noen var kjempehyggelige, men det er alltid en eller to duster som sniker seg inn. Landsbyidioter er det i enhver landsby osv.
En eller annen form for drama var uansett igang på grunn av raiding og manglende progresjon. Jeg raidet ikke ved dette tidspunktet, jeg lallet rundt som lvl45 shaman og var fornøyd med det. Fortsett å lese «World of Warcraft og min guildhistorie»

Middag for 2 – innvandrerbutikkene

Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal kalle butikkene da de ikke tilhører en kjede og man gjerne prøver å beskrive hva slags butikk det er og hva de har. Jeg kan heller ikke kalle de asiamatbutikk ettersom et par av dem faktisk heter “asiamat”. Men i tilfelle du ikke var selv klar over det: De er fantastiske!

For tiden er vi  innom fire av dem i Vestfold/Buskerud. Lille Hai og  My Van Asiamat i Sandefjord, My Asiamat i Tønsberg og Hoang Asia Mat (HAM) i Drammen. Og jeg anbefaler alle fire om du bor i nærheten av minst en av dem.

Jeg er dessverre ikke blant de modigste når det gjelder asiamat, jeg er ganske sær i matveien. Men jeg har klart å finne fram til en del produkter som vi utelukkende kjøper i disse butikkene. For det meste fordi alternativet ikke er tilgjengelige i kjedelige vanlige norske matvarebutikker eller de er rett og slett billigere og bedre.

Dette kjøper jeg

Hoisinsaus – du kan få det på flaske eller krukke. I forskjellige merker og til forskjellige priser avhengig av merket eller kvanta. Inklusiv Blue Dragon eller White Elephant som man allerede finner i vanlig kjedebutikk.

Buljong – Forskjellige buljonger fra Bao Long Spice Food. De er lette å kjenne igjen og kommer i forskjellige variasjoner som f. eks. Wantan og Pho. Jeg bruker disse når jeg lager Ramen. Det er fire kuber i hver pakke og en pakke koster 7,90 kr.

Pastabrett – Dette var kjøp under tvil. Men det er pastabrett (ganske avlange) fra merket Riscossa, fra Italia, og koster 22 kr. Vi bruker disse når vi lager lasagne og er de er ganske gode. Passer perfekt i brødformen vi bruker.

Pitabrød – de er litt mindre enn de som finnes i fra f. eks. Hatting, men de smaker bedre og smuldrer ikke i hendene dine. Og en pakke koster under 15 kr. Holder seg fint i fryseren til du trenger dem.

Gyoza – dette finner du i frysedisken om du leter lenge nok og koster ikke mye. Holder seg i en evighet i fryseren  og er lett å jobbe med etter det har tint seg.

Mirin – angivelig finner du dette i helsekostbutikker uten at jeg helt fant en god forklaring på hvorfor, men du finner den også i samtlige asiamatbutikker.

Sake – for å kunne marinere med mirin trenger man Sake. Dette er matlagningssake og du får kjøpt den på de fleste stedene. Den koster heller ikke alverdens og holder i en evighet.

Eddik av ymse slag – siden jeg allerede er der inne, og jeg tilfeldigvis har gått tom, plukker jeg gjerne med meg en flaske eller to av hvitvinseddik og riseddik. Prismessig er det ikke store forskjellen fra matvarebutikk som jeg har lagt merke til men utvalget er definitivt større.

Kondensert melk – dette er en hovedingrediens til hokkaido brød, og de eneste som selger enten tørrmelk eller kondensert melk i vanlig butikk er Nestle. Vi liker ikke Nestle, så da må man være litt kreativ. Vanligvis har de kondensert melk fra to forskjellige leverandører, en russisk og en kinesisk. Begge er like greie og alikevel tusen ganger billigere enn Nestle sine varianter.

Pulverkrydder – det viste seg for et par uker siden av vi ikke lenger hadde mer paprikapulver. Jeg kikket litt på Obs! og så at en  liten vanlig flaske med 57g kostet 30 kr. Hos Lille Hai kostet 400g med paprikapulver 30 kr. Vi kommer ikke til å mangle paprikapulver med det første…

Ferske krydder – dill og koriander er noe jeg pleier å plukke med meg fra grøntavdelingen. Fersk dill er ikke noe som pleier å være til salgs i butikken og den har lagt mer smak når den er fersk enn når den er tørket og på boks. Koriander det samme, uten at den tar over matretten for mye. En pakke er rundt 15-17 kr per stykk.

Ris – Vi kjøpte en stor sekk med 5kg arabisk langkornet basmatiris. Den er utrolig god og var slettes ikke dårlig på pris. I tillegg har vi funnet sushiris til en bedre kilopris (les: ikke dritdyr) som vi også har prøvd. Også veldig god.

Panko – panko er brødsmuler fra loff. Et finere alternativ til f. eks. kavring. Jeg hater kavring, men liker utrolig nok panko.

Med tiden vil nok mengden med mat som kjøpes derfra øke etterhvert som jeg blir mer og mer modig og klarer å lage flere forskjellige matretter. I begynnelsen syntes jeg det var så utrolig frustrerende å gå rundt i butikkene for det er så mye fantastisk mat og muligheter og jeg føler meg skikkelig teit fordi jeg vet så lite om hva jeg kan bruke det til.

Planen er å hele tiden finne nye ting vi kan legge til på matplanen for å ha et godt og variert kosthold.
Men det er veto mot bønner og linser. Var du på utkikk etter tips om dem har du kommet til feil blogg.

Forglemmegei på verandaen – i år også!

Forglemmegei er en av mine mange favorittblomster. Hovedgrunnen er selvsagt fordi det er en blå blomster og jeg elsker blå blomster, men også fordi jeg liker veldig godt historien til hvordan den fikk sitt navn. Som varierer fra land til land, men alltid går ut på det samme; “Ikke glem meg.”

For et par år siden prøvde jeg å så Forglemmegei i en balkongkasse og hovedsaklig glemte alt om det. Ifjor poppet den opp utrolig nok og viste seg fram. Og sannerlig, i år er den tilbake og har bredt seg ut litt! Jeg går utifra jeg kan takke finværet de siste to ukene for det.

I år hadde jeg ikke engang planer om å gjøre noe med planter overhodet ettersom de alltid dør ut når jeg reiser på ferie i to uker og det er ingen som kan vanne dem. Men at denne dukket opp på nytt gjorde meg litt glad. Jeg håper den tar over resten av kassen etterhvert, men jeg må nok så litt ekstra for å hjelpe til der.

Ifjor høst kjøpte jeg også en syrinbusk. Definitivt på listen over de merkeligste spontankjøpene noensinne. Jeg var litt engstelig for at den kanskje ikke ville overleve vinteren, men den er grønn og fin som bare det! Men jeg tror ikke den kommer til å gi meg blomster i år. Overlever den fram til neste sommer er det godt mulig jeg får oppleve syrinblomster.